EØS-avtalen har bidratt til vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Avtalen har siden 1994 samlet sett ivaretatt hovedmålsettingene om å sikre norsk næringsliv deltakelse i et felles indre marked, med fri bevegelighet for varer tjenester, kapital og personer.
Hva avtalen omfatter
EØS gir Norge og nordmenn de samme retter og plikter som andre EØS-land og deres borgere når det gjelder handel med varer, investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere (uten fritak for skolepenger) og bo i andre land i området.
På de områder som avtalen omfatter, skal EØS utgjøre ett marked. Nasjonale grenser skal ikke hindre handel, investeringer og flytting.
EØS bygger på felles regler for godkjenning av produkter, for konkurranse og statsstøtte, og forbyr toll, straffetoll og handelsbegrensninger.
EØS-avtalen omfatter ikke EUs tollunion og felles handelspolitikk overfor land som ikke er med i samarbeidet. EØS-avtalen omfatter ikke norsk landbruk eller fiskerier, men det er inngått avtaler om handel med landbruksprodukter og fisk, og det eksisterer et utstrakt samarbeid der det er felles interesser og syn.
Rettigheter og plikter
Norge er i likhet med Island og Liechtenstein forpliktet til å la et eget overvåkingsorgan, EFTAs overvåkingsorgan – ESA, og i siste instans en egen EFTA-domstol overvåke at norske myndigheter og virksomheter overholder avtalen.
Samtidig er EU, både EU-landenes myndigheter og EUs sentrale organer, som Kommisjonen og EF-domstolen, forpliktet til å sørge for at våre rettigheter blir respektert i EU.
Norsk deltakelse i programmer og byråer
EØS-avtalen åpner også for nærmere samarbeid innen tilknyttende områder som utfyller det indre marked. Det har således utviklet seg et omfattende samarbeid til gjensidig nytte for EØS-partene innfor områder som forskning, utdanning, miljøvern, forbrukerpolitikk, kultur, sysselsettingspolitikk, sosialpolitikk, likestilling, turisme og små og mellomstore bedrifter. Dette samarbeidet ivaretas i hovedsak i form av deltakelse i EUs programmer.
Norge deltar gjennom EØS-avtalen også i flere EU-byråer. Et EU-byrå er en selvstendig enhet opprettet av EU og tillagt oppgaver av teknisk, vitenskapelig eller forvaltningsmessig art for å bistå EU og medlemsstatene i deres arbeid.
Mulighet til å påvirke
EØS-avtalen gir Norge mulighet til å påvirke EUs arbeid med å utvikle nye rettsakter. Påvirkningen av rettsutviklingen foregår hovedsakelig i to faser. For det første når nye rettsakter blir forberedt i EU og frem til reglene blir innlemmet i EØS-avtalen hvor Norge har anledning til ekspertdeltakelse og gi faglige innspill. Den andre muligheten til påvirkning har man etter at reglene er innlemmet i EØS-avtalen, og skal fortolkes av EF-domstolen eller EFTA-domstolen.
Hvert departement er ansvarlig for EØS-sakene innenfor sitt fagansvar. Utenriksdepartementet er ansvarlig for samordningen av norske synspunkter som fremmes i internasjonale fora, også EØS.
EØS-avtalen: historikk
- EØS-avtalen er nær knyttet til utviklingen av EUs indre marked. Opprinnelsen til ideen om EUs indre marked var EUs vedtak om Den europeiske enhetsakt i 1986.
- Initiativtaker til EUs indre marked var president for Europakommisjonen, Jacques Delors. I 1989 foreslo han et mer formalisert samarbeid med EFTA – Det europeiske frihandelsforbund, som da bestod av Norge, Sveits, Sverige, Østerrike, Island og Finland.
- EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
- Sverige, Finland og Østerrike ble EU-medlemmer 1. januar 1995, men fortsatte i EØS som EU-medlemmer.
- Liechtenstein ble med i EFTA i 1991 og EØS 1. mai 1995.
- Sveits valgte som følge av en folkeavstemning å ikke bli med i EØS-samarbeidet. Sveits er heller ikke med i EU, men samarbeider med Island, Liechtenstein og Norge i EFTA.
- EØS ble utvidet samtidig med EU 1. mai 2004 og omfatter nå ti nye medlemsland i Sentral-Europa og Middelhavsområdet. Bulgaria og Romania ble medlem av EØS fra 1. august 2007.
Les mer om EØS-avtalen på EFTA-sekretariatets nettsider.