Før jeg skal holde en veldig kort tale for dagen, så har jeg den glede, og ære, å lese en hilsen fra Hans Majestet Kongen:
Jeg takker for hyggelig hilsen og sender mine beste ønsker i anledning 17. mai til alle ved ambassaden, Det norske Instituttet i Aten, den skandinaviske Kirken i Pireus, den norske kolonien og andre Norgesvenner i Hellas.
Harald R.
-----
17. mai er en festdag for både store og små, ja særlig for barn, og for de mellomstore. For noen er dette første 17. mai utenfor Norge. Andre har feiret dagen i utlandet, og særlig i Hellas, mange ganger før. Det er noe spesielt med å feire 17. mai i utlandet. Selv har jeg feiret i hele åtte land.
Sammen håper jeg vi skal klare å skape en stemning som gjør at ingen lengter så veldig til Karl Johan, til Torgalmenningen eller til andre steder i Norge som dere har gode 17.mai-minner fra. La meg derfor takke dem som har gjort en stor innsats for at vi kan være sammen her i dag.
Jeg vet at særlig dere barn mye heller vil leke og spise is enn å høre en gammel mann snakke i mikrofon. Men vi må bare veldig kort minne om hvorfor vi feirer 17. mai.
17. mai for snart to hundre år siden, i 1814, det var en viktig dag i Norges historie. Det som skjedde da var enda mye viktigere for Norge enn Alexander Rybaks seier i Melodi Grand Prix, eller den europeiske sangfestivalen, for noen få timer siden. Og når vi er inne på sangopplevelse, la meg også på alles vegne takke Kammerkoret Koriander for strålende sangopptreden.
Men tilbake til 1814. På Eidsvold, litt nord for Oslo, eller Christiania som Norges hovedstad het den gangen, ble 112 kloke nordmenn enige om en grunnlov for landet. Dette var omtrent på den tiden da også den greske frihetskampen startet. Nå skulle det norske folk styre seg selv, og Grunnloven bestemte hvordan vi skulle gjøre det. Norge skulle ikke lenger bli regjert av en mektig og eneveldig dansk konge.
Men det var ikke så lett å få til et slikt selvstyre. For etter at kongen av Danmark måtte gi opp å styre Norge, så fikk svenskekongen en del makt over landet vårt. Det varte helt frem til unionen med Sverige ble oppløst for litt over 100 år siden, i 1905.
Siden den gang har Norge blitt ett av verdens aller beste land å leve i. Jeg tror spesielt barn har det bedre i Norge enn i de fleste andre land i verden. Også de fleste norske barn som bor utenfor Norge har det bedre enn de fleste andre barn.
Så siden 17. mai er en bursdag, Norges bursdag, så kan vi alle ha et ønske. Og da vil jeg foreslå at vi ønsker oss at alle barn i verden kan ha det godt, enten de bor i Norge, eller i Hellas eller Afrika eller et annet sted. At de kan få gå på skole, spise seg mette og sove i en god seng. Det er et ønske jeg tror vi alle er enige om
Og hvis vi kan ha ett ønske til, så synes jeg det skulle være at vi mennesker kan bli flinkere til å ta vare på naturen. -- Alle kan vi gjøre noe for å bedre verne om miljøet, og sammen kan vi gjøre ganske mye. Da kan barn, og voksne, fortsette å feire 17. mai i hundrevis av nye år, slik de to store dikterne Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson tok initiativet til på 1800-tallet, og slik vi er heldige og gjør her i dag.
Til lykke med dagen alle sammen.